Innovasjonsmyte nr. 2 - Innovasjon starter med kreativitet

Mange tror at store innovasjoner stammer fra spesielt kreative mennesker eller smarte kreative verktøy. Derfor går vi gjerne på kurs for å lære å bli kreative. At innovasjon starter med «en stor ide» fra en morsom kreativ prosess, er etter vår oppfatning bare en myte.

Nylig leste vi dette på en nettside: «Most people would agree that creativity is the mother of innovation». I så fall er ikke vi som folk flest. Hos oss ville vi i stedet si: «New insight is the mother of innovation».

Vår erfaring er at all innovasjon starter med ny innsikt. Først når vi oppdager noe vi ikke har sett før, blir vi inspirert til å se nye muligheter. Ny innsikt får oss ofte til å se nye løsninger helt automatisk, uten at vi trenger å ta i bruk spesielle kreative teknikker.

Vi skal prøve å beskrive hva vi mener ved hjelp av noen eksempler. La oss først gå løs på noen vanlige kreative verktøy:

Brainstorming

Finn en problemstilling. Samle en gruppe mennesker i et møterom med en flip-over. Skriv ned alle ideene. Ikke lov å være kritisk. Gå igjennom alle ideene til slutt og prioriter de som er best. Og deretter? Da skjer det som regel ingen ting!

Noen av oss har deltatt på ulike brainstorminger i 30 år. Aldri har vi opplevd at en brainstorming har resultert i at en innovasjon har blitt realisert. Ikke én eneste gang! Hvis du som leser dette har en annen erfaring, vil vi gjerne høre om det.

Problemet med brainstorming er at den fremmer ville ideer (som aldri blir realisert) i stedet for å leve seg inn i kundens situasjon. Å forstå kundene våre er en mye viktigere kilde til gode ideer.

Ordkobling

I bøker om kreativitet kan vi lese om mange morsomme kreative verktøy. En av dem er å sette sammen to ord til et nytt. Du velger først et ord fra den problemstillingen du jobber med. Så kobler du dette sammen med et tilfeldig ord. Og så leker du deg med det nye ordet og ser hva du får av ideer.

Vi har jobbet mye med åpne innovasjonsprosjekter for fisk og sjømat. Så vi tenkte at vi skulle teste dette verktøyet. Vi vil gjerne at folk skal spise mer fisk, så fra problemstillingen vår velger vi ordet «fisk». Så åpner vi en bok og peker på et tilfeldig ord. Det ble «hvile» (det er helt sant, vi jukset ikke!). «Hvilefisk». «Fiskehvile». Kanskje vi kunne lage en «seng» av is til fisken i kjøleskapet. Fisk holder seg nemlig bedre rundt 0 grader enn ved vanlig kjøleskapstemperatur.

Denne ideen høres jo ikke så dum ut! Men sjansen for at den noen gang blir realisert er tilnærmet lik null. Det er nemlig ingen ting som tilsier at vi har løst noe som er viktig for forbrukerne.

Innovasjon basert på ny innsikt

I et av fiskeprosjektene våre brukte vi mye tid på å forstå all usikkerhet som forbrukerne føler rundt fisk, samt alt de opplever som vanskelig eller ekkelt. Men vi ville også forstå alt som gleder forbrukerne.

Mange får stor glede av å spise en god hjemmelaget fiskesuppe. Og en suppepose er en veldig dårlig erstatning. Men å lage fiskekraft fra grunnen av er en sann plage for de fleste av oss. Grisete fiskeavskjer og mye jobb. Dessuten er det ikke så enkelt å lage selve suppa. Grønnsakene skal kokes møre. Fiskebitene skal bare trekke litt. Har du reker opp i suppa, må de ikke koke.

Fra denne innsikten er veien kort til en ganske god ide: Hva om vi lager et slags byggesett av de ulike komponentene. Så får man ferdig kraft, grønnsaker som skal koke litt og fiskebiter som trekkes helt til slutt. Vi kalte denne nye forretningsmuligheten «Fiskesuppekit» og beskrev den etter en mal som vi kaller Manus. Uten å være veldig kreative.

Denne forretningsmuligheten ble delt med hele bransjen. Dette var nemlig et åpent bransjeprosjekt sammen med Nofima i regi av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Hva som så skjedde, hadde ikke vi kontroll over. Vårt prosjekt var avsluttet ved at vi sa til hele bransjen: «Værsågod, her har dere 10 nye forretningsmuligheter. Lykke til!». Derfor skal vi vokte oss vel for å ta æren for det som skjedde videre.

Poenget er bare at Fiskesuppekit er en ide som baserer seg på forbrukerinnsikt. Derfor er det større sjanse for at ideen faktisk er god.

Her er noe av det som har skjedd i markedet siden den gang:

Meny lanserte en fersk fiskesuppe i en todelt beholder. Nederst en god fiskesuppe med grønnsaker, på toppen fiskebitene som bare skal trekke til slutt. Det virker som dette har blitt en stor suksess for Meny.

Stabburet lanserte Kokkeklar fiskesuppe i en todelt pose i frysedisken. Den ene posen inneholder suppe, den andre fisk og grønnsaker. Siden Kokkeklar er blitt en stor produktserie for Stabburet, tipper vi at også denne fiskesuppa ble en suksess.

Og fortsatt er det mange ulike måter å lage fiskesuppekit på. Vi venter bare på en bedrift som tør å ta dette enda et skritt lenger!

Fra innovasjonsmyte til innovasjonsregel

Ny innsikt er kilden til vellykkede innovasjoner. Jobber du godt med innsiktsfasen, blir veien til de gode ideene mye kortere!

17. november 2017

InnovationHub Nordic